– Nytt drypp til veiene, men vedlikeholdsetterslepet fortsetter å vokse

Totalt foreslås det å sette av 11,1 milliarder kroner til vedlikehold av riksveiene i år – en økning på 730 millioner kroner fra 2024. 

– Dette er et nødvendig løft, og det er bra at regjeringen erkjenner behovet for økt vedlikehold. Men vi må være ærlige: dette er langt fra nok til å løse den alvorlige situasjonen vi står i. Det er fortsatt store mangler på riksveiene, og etterslepet fortsetter å vokse. Regjeringen må vise større vilje til å ta et reelt oppgjør med forfallet, sier Knut Gravråk, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF).  

Veiene er sjåførenes arbeidsplass 

Gravråk trekker frem at økt vedlikehold ikke bare handler om asfalt og drenering, men om sikkerhet og arbeidsmiljø for tusenvis av yrkessjåfører. 

– Gode veier er ikke luksus, det er grunnleggende infrastruktur. For våre medlemmer er riksveiene selve fabrikkgulvet. Når veiene forfaller, påvirker det både trafikksikkerhet, fremkommelighet og effektiviteten i transportsektoren, sier han. 

Etterslepet som har vokst i tiår 

Vedlikeholdsetterslepet – altså summen av vedlikehold som skulle vært gjennomført for å holde veinettet i forsvarlig stand – har vokst gjennom flere tiår. Ifølge Riksrevisjonens rapport Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier, er etterslepet på fylkesveiene anslått til rundt 100 milliarder kroner, mens riksveiene har et etterslep på opptil 60 milliarder kroner. 

– Når vi snakker om vedlikeholdsetterslep, handler det om broer med svekkede bæreevner, dårlig drenering som fører til telehiv, eller vegdekker som brytes ned raskere enn de burde. Det handler om å hindre videre forfall før det krever langt dyrere reparasjoner, forklarer Gravråk. 

– Må holde trykket oppe 

Selv om NLF mener årets bevilgning er en liten forbedring, understreker Gravråk behovet for kontinuitet i innsatsen. 

– Det er avgjørende at dette ikke blir en symbolsk engangsøkning. Vedlikeholdsetterslepet er massivt og har fått vokse for mye i lang tid. Skal vi få kontroll, trengs en langsiktig og forpliktende innsats – ikke bare drypp med midler når det passer politisk. Dette er et lite steg i riktig retning, men vi er langt unna en løsning, avslutte Gravråk. 

FAKTABOKS: 

Samferdsel i Revidert nasjonalbudsjett 2025:

Drift og vedlikehold av riksveier 

• Bevilgningen økes med 306,9 millioner kroner. 

• Midlene skal gå til utbedring av rekkverk, asfalt og elektronisk utstyr. 

• Midt- og Nord-Norge prioriteres på grunn av dårligere veidekke. 

• Vedlikeholdstiltakene skal også bidra til forbedret militær mobilitet. 

Trafikant- og kjøretøytilsyn 

• Bevilgningen reduseres med 70 millioner kroner. 

• Kuttet skyldes reduserte utgifter til konsulenter, lavere lønnskostnader og rimeligere digitaliseringstiltak. 

Driftsutgifter i Statens vegvesen 

• Reduseres med 120 millioner kroner som følge av effektivisering og økt bruk av interne ressurser. 

Ladeinfrastruktur for ferjer og båter 

• Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å vurdere hvordan el-infrastruktur kan tilgjengeliggjøres for annen transport. 

• Foreløpig er det ingen konkrete nye tiltak. 

Kollektivprosjekter 

• Bevilgningen reduseres med 330 millioner kroner på grunn av forsinkelser i tre prosjekter: 

• Fornebubanen: –100 mill. 

• Bussveien på Nord-Jæren: –120 mill. 

• Metrobuss i Trondheim: –110 mill. 

• Dette er kun en tidsforskyvning; midlene vil kreves senere.