Repseth Auto ruller videre med femte generasjon på veien
Magnus og Kasper Karlsson følger i sporene til generasjoner før dem. Som femte generasjon i familiebedriften Repseth Auto AS, og tredje generasjon bilbergere på Skotterud, har de fått bergingsjobben inn med morsmelka.
TRADISJONSRIK BEDRIFT: Kasper (til venstre) og Magnus representerer femte generasjon i familiebedriften på Skotterud.
I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.
- Navn: Magnus og Kasper Karlsson
- Alder: 19 (Magnus) og 22 (Kasper)
- Bor: Hjemme hos mamma og pappa
- Jobb: Kjører redningsbil
- Arbeidsgiver: Repseth Auto AS
- Kjører privat: Mye forskjellig
- Sivil status: Begge har kjærester
Tippoldefaren til Magnus og Kasper, Johan Repseth, var en driftig kar. I begynnelsen av forrige århundre jobbet han som smed og smidde hesteredskap til landbruket og reparerte dampmaskiner. I 1908 reiste han til Amerika og var der i to år før han kom tilbake og startet landbruksverksted og smie.
930 bygde han hus på Skotterud (administrasjonssenteret i Eidskog kommune i Innlandet), hvor Kr Repseth Auto fremdeles holder hus, og verksted og smie flyttet også hit. Sønnen, Kristian Repseth, overtok verkstedet før andre verdenskrig, og det ble etter hvert både Esso-stasjon og salg av Volkswagen personbiler i lokalene på Skotterud.
Har vært med hele tiden
Gutta har vært med pappa, Lars Erik, og mamma, daglig leder Karianne Hauga, på jobb siden de var små. De første turene satt de i barnestol i bergingsbilen til Lars Erik.
– Siden ble det naturlig for oss å gå ned til bensinstasjonen etter skoletid, forteller Kasper. Her hjalp vi til med varer og slikt.
– Men vi har vært innom andre jobber også, fortsetter han. Jeg hadde et par somre som «grøftegutt» hos et lokalt anleggsfirma, fikk etter hvert fagbrev som lastebilmekaniker og har jobbet for Volmax.
Magnus hadde også sommerjobb som grøftegutt i anleggsbransjen og var utplassert hos Volmax som mekaniker da han gikk på Våler videregående, hvor han også tok lastebillappen. Han jobbet dessuten på Forestia, hvor han lastet sponplater på kveldstid.
Aldri fem ukers familieferie
– Det var alltid stas å være med på redningsbilen til pappa, men det er både fordeler og ulemper med familiebedrifter som Repseth Auto. Det har vært lite sammenhengende ferier med familien, men samtidig har vi nok lært mer om andre ting gjennom hele oppveksten.
Det hendte også at vi ble med pappa på tunge jobber som kunne drøye til langt ut på natta. Noen ganger kom mamma og hentet oss fordi vi skulle rekke skolen, smiler de.
Lærer hele tiden
– Vår jobb er i hovedsak å få kunden og bilen videre på veien, forteller Kasper. Kunden vil jo helst gjøre ferdig jobben eller dra videre til målet. Men hvis bilen må berges til verksted, så må vi bruke det vi har lært av pappa, spesielt hvis alle hjulene står, da er det en utfordring. Men vi må bruke det vi har av verktøy. Vi gir ikke opp og får alltid havaristen med oss på ett eller annet vis.
Ingen dag er lik
– Det er ofte jevnt kjør med ulike oppdrag, men det er aldri det samme som dagen før, forteller gutta. – Dette er med på å gjøre jobben spennende, og du vet aldri hva som skjer om en time! Frem til nå har det vært Lars Erik som har tatt de tunge lastebiljobbene, mens sønnene har tatt de mindre jobbene. Men Magnus og Kasper har etter hvert begynt å få erfaring med tungbiler også.
Tøffe tak med tungbergeren
Magnus forteller om en av de første jobbene han hadde alene i vinter, da Lars Erik og Kasper var opptatt med andre jobber. En fullastet bil med flis hadde sklidd baklengs ned en bakke og ut av veien. – Jeg innrømmer at jeg ikke var veldig høy i hatten da jeg dro ut med tungbergeren alene. Jeg tenkte nøye gjennom hvordan jeg skulle løse det og måtte selvfølgelig legge på kjetting først. Det var VELDIG glatt.
Først måtte jeg rygge i en og en halv kilometer før jeg kom fram til stedet. Jeg måtte montere en bergingsbjelke i fronten for ikke å dra ramma skjev. Da var det egentlig «bare» å dra den rett fram og opp på veien, sier Magnus og får det til å høres lett ut.
Møter med folk
– Vi møter ofte folk i vanskelige situasjoner. En familie med tre unger på ferietur, som ikke aner hvordan de skal komme videre etter en motorstopp, kan være krevende. Da er det viktig at vi selv er rolige, forteller de. – Vi må ha med oss hodet og være hyggelige mot kunden.
En gang ringte det inn en dame og fortalte at «det er ikke feil med bilen, det er feil på sjåføren.» Hun hadde fått et illebefinnende og torde ikke kjøre bilen videre. Hun hadde nok ekstra behov for å prate. Da måtte vi hjelpe henne til toget og ta oss av bilen hennes.
– Jeg var på oppdrag hos en eldre kar i vinter, forteller Kasper. – Da vi kom fram, var det ingen der, og jeg måtte banke på døra. «Kom inn,» ropte det fra innsiden, og der satt en mann i litt dårlig fysisk forfatning som jeg måtte hjelpe med å få på klærne før han kunne bli med ut til bilen. Han mente at bilen var tom for strøm eller noe, men jeg fikk både låst opp og startet den. Han hadde nok tullet litt, smiler han.
Det er også en del som misforstår det med «nøkkelfri» bil. Vi har vært hos flere som sier de ikke får åpnet bilen. På spørsmål om hvor nøkkelen er, svarer de at: «Nei, den er inne, den – den er jo nøkkelfri!»
– Vi har også flere ganger opplevd at bilførere har svingt unna en katt eller et rådyr, men har klart å både kjøre i hjel dyret og totalvrake bilen når de har mistet kontrollen. Det er jo egentlig en fin ting å prøve å redde dyret, men det hadde kanskje vært bedre å «bare» kjøre ned katta enn både å gjøre det og vrake bilen.
Det er ikke alle som er like flinke til å beskrive hvor de står når de ringer og har problemer med bilen. Ganske ofte er det noe sånt som: «Jeg står ved den bjørka vettu, rett ved postkassen,» eller noe lignende.
Husk å etterstramme!
– Om våren og høsten er det ikke uvanlig at hjul løsner. Det gjelder også tunge kjøretøy. Selv om hjulene ikke faller av, har bilen gjerne kjørt langt med løse hjul, og boltene har blitt ødelagt.
– Dette er egentlig en del av den daglige kontrollen, noe som alle med lappen på tungbil har lært en gang, sier brødrene.
Bor hjemme
Både Kasper og Magnus bor hjemme ennå. Kasper er på leting etter bolig sammen med kjæresten, men har ikke funnet det riktige huset ennå.
Gutta har bra med biler privat også. Kasper har en VW Amarok og en Volvo 740 turbo. Magnus har to Volvoer, en 740 og en 945. 740-en er ombygd, med en femsylindret 850-motor, oppgradert turbo og litt diverse. – Jeg har drevet med den siden jeg var seksten år, forklarer han.
Det er litt andre motoriserte kjøretøy i garasjen også. En restaurert 73-modell boble med komplett servicehefte (fra Repseth Auto) er en av skattene. En Mercedes 190 og pappas Volvo har også plass i garasjen, sammen med en traktor, en John Deere Skidder, flere mopeder og en firehjuling. – Vi kan vel si at vi har det meste som har hjul og motor, gliser Kasper.
Det blir ikke tid til andre hobbyer enn jobben og gamle biler. Vi har hytte også, men siden vi ikke får kjørt båt med motor der, er det ikke så gøy.
Ut på oppdrag
Som en avslutning på et fint møte med brødrene Karlsson og foreldrene, får NLF-Magasinet være med på to oppdrag. Først må Kasper hjelpe en Toyota med elektronikkproblemer. En helt grei rutinejobb, men Kasper tar seg tid til å prate med en litt stresset kunde underveis.
Kasper forteller at det blir mange mil i Kongsvinger-distriktet i løpet av et år, og at han kommer borti mange rare steder.
– Jeg blir ikke stresset, selv om det kan være hektisk mange ganger, sier han. – Jeg må ha alt klart, vite hvor jeg har ting og jobbe effektivt. Noen ganger kan jeg føle at jeg har dårlig tid og ikke klarer å være nok til stede for kunden, men jeg blir sjelden stresset. Jeg anbefaler denne jobben til andre også, men du må trives med ukurant arbeidstid og være serviceinnstilt. Du må også ha interesse for og peiling på bil. Det er gøy at ingen dag er lik, og jeg liker godt alle de takknemlige kundene jeg møter, avslutter Kasper.
Det siste oppdraget vi er med på, går til en mann med en Audi RS3 som har litt for mange varsellamper som lyser. Han vil ikke kjøre den lekre bilen til merkeverkstedet selv, så Magnus må bistå med å frakte den dit. Den lave sportsbilen må håndteres ekstra forsiktig opp på flakbilen. På tross av sin unge alder er dette en rutinejobb som Magnus løser raskt og effektiv.
Ting skal være på stell
Magnus innrømmer at det hender at «godt voksne» karer kan være litt skeptiske når de møter en nittenåring. Det er ikke alltid en fasit på hvordan jobben skal løses, og selv om han får høre at «dette går ikke», løser han alltid oppgavene godt. –Jeg har ikke fått noen klager ennå, smiler han.
– Jeg er en rastløs person som ikke vil trives med en rutinejobb. Dette er derfor drømmejobben for meg! Jeg liker å være min egen sjef og at jeg stadig får nye utfordringer og må bruke hodet. Jeg liker å holde utstyret i orden og at bilene skal være rene. Vi representerer NAF og Viking, og det er viktig at alt ser bra ut når vi er ute på jobb, presiserer han.
Magnus anbefaler også jobben (eller livsstilen) til andre, men du må være glad i å prate med folk og ikke være redd for å bli møkkete på hendene. –Å kjøre bergingsbil er så mye mer enn bare å kjøre lastebil, avslutter den rolige Eidskogingen.