Stormen kommer oppover kysten
Det er bare å gjøre seg klar - her blir det litt vind. Når en innfødt Bodøværing begynner å bekymre seg over vind - ja, da bør dere høre etter. Det kommer til å bli heftig.
Ellers har året startet med et mildvær som har gitt gode kjøreforhold i lavlandet, men stadig utfordrende i høyden. Det er bare å henstille dere alle om å ta det rolig - og stans om nødvendig.
Vi vil minne dere alle på kommende årsmøter og ber revisorer og valgkomiteer om å starte arbeidet.
Viktig innspill fra tidligere nestleder i NLF
Høsten og vinteren har så langt vært av det urolige slaget. Vi som trafikkerer veinettet har erfart dette i form av stengte veier, ferger som ikke går og stedvis altfor dårlig brøyting/strøing. Saltfjellet strenger pga dårlig vær. Det kan vi ikke gjøre så mye med, men det oppleves også at stenging skjer fordi det mangler mannskap. Dersom dette skjer må det kunne hevdes å være uakseptabelt.
Så er trafikken på E6 og videre på E10 og Rv mot Harstad og Vesterålen avhengig av fergestrekninger. (Bognes – Skarberget og Bognes – Lødingen. I tillegg Drag – Kjøpsvik). Disse strekningene oppleves som svært ustabile. I tillegg til innstillinger pga værforhold skjer det dessverre ofte fordi det er mannskapsmangel eller tekniske problemer. Værforhold kan vi ikke endre. Det andre er dessverre blitt mere regel enn unntak. Slik kan vi ikke ha det. Det skaper store utfordringer for transportnæringen og også for det øvrige næringsliv. SVV snakker mye om forutsigbar framkommelighet. Vår situasjon er alt annet enn forutsigbar. Løsninger må improviseres ofte og kostnadene er store.
Så til vinterveiene. Det er viktig å få fram at alt ikke er dårlig . En god del er bra. De største utfordringene kommer i forbindelse med væromslag, oftest fra blå til rød temperatur. Disse væromslagene er varslet i god til og konsekvensene med blankholke kan forebygges med de rette tiltakene til riktig tid. Vi ser at de som tar dette på alvor greier å forebygge, men altfor ofte skjer ikke det. Dette har vært påpekt utallige ganger overfor veierne med lovnader om bedring. Det er vanskelig å se at så har skjedd, på tross av våre anstrengelser og på tross av at både Riksrevisjonen og undersøkelseskommisjoner i forbindelse med ulykker har rettet sterk kritikk mot veieier. Vi som har veien som arbeidsplass opplever det samme år etter år og ser lite til forbedringer. Dette er kritikkverdig og det synes ikke som de ansvarlige har evne eller vilje til å skape forbedringer. At det ofte er de samme strekningene som går forteller også at forbedringer absolutt er mulig. Det handler om riktige og rettidige tiltak og kapasitet og kompetanse, og kanskje noen kostnader som er bagatellmessig i forhold til de positive virkningene dette vil ha. Konsekvensene av å fortsette å bekrefte mangel på handlekraft, er alt fra mindre materielle skader til i verste fall dødsulykker. Det er ille å tenke på at liv kan gå tapt fordi en viktig samfunnsoppgave, av ulike grunner ikke blir utført på en måte som bidrar til SVV`s egen 0 visjon. Som kjent kan vi ikke dokumentere de «ulykkene» som ikke skjer fordi vi forbedrer oss. Det er likevel arbeid med slike forbedringer som er godt HMS arbeid.
Disse forholdene, i tillegg til at framføring med tog til både Fauske og Narvik skaper stor uforutsigbar. Det gjør at store deler av Nord Norge ofte lammes på en måte som rammer både framføring av gods og folk. Det koster selvfølgelig betydelige summer og det kan ramme mennesker på en brutal måte. Noe av alt dette fins det ingen kortsiktige løsninger på, mens det fins på andre forhold. Bedre og mere forutsigbart vedlikehold av veier kan iverksettes med enkle midler. Hvorfor ikke dette skjer kan man lure på. Kostnaden med det vil være der. Likevel er det en samfunnsoppgave som må tas på største alvor, og som kjent er alternative framføringsmåter få.
Temaet rundt dette dukker opp hver vinter og det prates om det i mange sammenhenger. Men hvor lenge skal vi bare prate og akseptere at det samme gjentar seg hver vinter? Transportnæringens egen organisasjon, NLF, har vinterdrift på agendaen hele tiden. Spørsmålet er om det jobbes riktig og om også andre samfunnsaktører må engasjere seg. Veien er vår viktigste ferdselsåre og blir enda viktigere når både jernbane og ferger stopper, og det kan synes som dette skjer stadig oftere. Da kan vi ikke akseptere at vi har åpenbare svakheter med vinterdrifta av veiene. Vi må få veieierne til å vise handlekraft. Det burde være mulig dersom man setter de som er utøvere i sentrum og skjønner at det er det viktigste leddet i kjeden. Det er her kompetansen fins og her den må utvikles videre basert på ansvar og tillit.
Mvh
Alv Ervik